I nord og nordøst har landet en 1300 kilometer lang kystlinje mot Middelhavet. Store deler av arealet som ikke er ørken er svært fruktbar jord. Hovedstaden er Tunis og ligger ved kysten i nordøst. Tunisia er i dag kjent for å være et fremskrittsvennlig islamsk samfunn. Landet ble fra 1987 til 2011 styrt av det autoritære regimet til president Zine El Abidine Ben Ali. Han flyktet etter omfattende protester i desember 2010 og januar 2011, som av folket fikk navnet sjasminrevolusjonen etter blomsten med samme navn. I dag er Tunisia kjent for å være det eneste landet som klarte den demokratiske overgangen etter den arabiske våren.
Han ble sett på som en moderat politiker som støttet sekularisering og kvinners rettigheter. I 1975 utnevnte det tunisiske parlamentet Bourguiba til president for livstid. Hans tid som statsoverhode skulle allikevel ende før hans død. 7. november 1987 utførte statsminister Zine El Abidine Ben Ali et statskupp. Bourguiba ble avsatt, og ble deretter holdt i husarrest i Monastir inntil sin død i 2000. Zine El Abidine Ben Ali styrte autoritært med partiet Rassemblement Constitutionel Démocratique til 2011 da han flyktet etter Den tunisiske revolusjon i desember 2010 og januar 2011. Deretter ble det avholdt demokratisk valg. Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde] Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde] Tunisia er delt inn i 24 provinser. Provinsene er videre delt inn i 264 kommuner. Menneskerettigheter[rediger | rediger kilde] Tunisia har fengselsstraff inntil tre år for homofili.
[9] Fordi landet tidligere var under Frankrike, har fransk språk også spilt en større rolle i landet, til tross for at det ikke lenger har en offisiell status. Det er mye brukt i skolen (for eksempel innen realfag i videregående skoler), i pressen og i næringslivet. De fleste tunisiere, spesielt de som er bosatt i større urbane områder, blander tunisisk arabisk med fransk, en blandingsdialekt som uformelt ofte kalles «frarabisk».
mai 1943 ble Tunisia utgangspunktet for angrepet mot Sicilia i juni 1943 og senere felttoget i Italia. Etter 1945[rediger | rediger kilde] Tunisia oppnådde selvstendighet fra Frankrike 20. mars 1956. Frigjøringshelten Habib Bourguiba ble landets første president da han ble innsatt som president 25. september 1957 etter at Tunisias konstitusjonelle monark hadde blitt styrtet. Bourguiba ledet en ettpartistat.
Frankrike tok kontroll over Tunisia i 1880, som formelt ble et fransk protektorat 12. mai 1881. Tunisia under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde] I andre verdenskrig ble Tunisia brukt som landgangspunkt for de kombinerte britiske og amerikanske styrker. Tunisia var et viktig strategisk punkt siden området hadde fritt leide til angrep på Rommel, også kalt «ørkenreven», som ledet de tyske og italienske styrkene i den nordafrikanske ørkenen. Etter det tyske nederlaget i Nord-Afrika 13.
De få elvene fører bare vann på enkelte tider av året, og landet er spekket med lavtliggende saltområder. Saltområdene er tørre om sommeren, men blir omgjort til myrer om vinteren. Den største saltmyra strekker seg over halvparten av Tunisia. I nord, derimot, renner den største elva gjennom en fruktbar dal, over en bred og fruktbar kystslette før den munner ut i Tunisbukta. Nord for denne dalen og parallelt med kysten går Kroumiriefjellene. Tunisia har et typisk middelhavsklima, med varme somre og milde vintre, og det er om vinteren det meste av den årlige nedbøren faller. Det er vanligvis lite nedbør, men kraftige oversvømmelser kan noen ganger forekomme og forårsake store skader. De tørre somrene og den varme ørkenvinden fra Sahara kan tørke ut landet, og selv de mest fruktbare områdene rammes ofte av tørke.
[10] Næringsliv[rediger | rediger kilde] Størstedelen av befolkningen er fremdeles sysselsatt i jordbruket, som imidlertid har gått sterkt tilbake i de siste årene. Nå bidrar jordbruket bare med en femtedel av bruttonasjonalproduktet. I nord har det vært dyrket korn helt siden romersk tid, og i dag dyrkes hvete og bygg samt oliven, sitrusfrukter, druer og grønnsaker. Avlingene svikter ofte på grunn av for lite nedbør.
århundre. Fra sent på 1800-tallet frem til andre verdenskrig bodde det mange franskmenn og italienere der (255 000 europeere i 1956[7]), selv om mange av dem, sammen med den jødiske befolkningen, forlot Tunisia før landet ble selvstendig. Religionen i landet er dominert av islam, som 99% av innbyggerne bekjenner seg til. [3] Et av verdens eldste jødiske samfunn ligger i Jerba, som er et sted med religiøs mangfoldighet. Språk[rediger | rediger kilde] Arabisk er Tunisias offisielle språk. Som i resten av den arabiske verden er en lokal variant av arabisk brukt til vanlig. Tunisisk arabisk er nært beslektet med maltesisk. [8] En liten minoritet snakker også det berbiske språket shelha.
marsNasjonalsang«Himat Al Hima»ISO 3166-kodeTNToppnivådomene. tnLandskode for telefon+216Landskode for mobilnett605Tunisia på Commons Tunisia (arabisk: تونس, berbisk språk:), offisielt Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land. Landet grenser til Algerie i vest og til Libya i sydøst. De sydlige områdene av Tunisia (ca. førti prosent) er en del av ørkenen Sahara.
[[Se på nettet>]**] Tunisia Frankrike på live 30 november 2022
(DIREKTESTRØMMING@@@) Tunisia mot Australia på nett